55 med ?iloso?iske paradokser i skriften, har skrevet seg inn i en blindgate. Trusselen om at tiden skal splittes opp er overhengende. Bare biologien kan komme ham til hjelp. Tvillingmetaforen er velvalgt, hvis vi tenker på oppgaven den skal utføre, å holde tiden sammen. Tvillinger er født samtidig, livene deres følger akkurat samme kronologi, inntil en av dem eller begge dør. Men det som til syvende og sist redder Herders historie?iloso?i fra en mer radikal oppsplitting, er grekerne. Til tross for at egyptere og fønikere framstår som radikalt forskjellige, som om de skulle ha tilhørt hver sine livsaldre, blir de gjenforent i antikkens Hellas. Historien kan gå videre, som en universell og homogen, absolutt synkron bevegelse. Spenningen mellom fønikere og egyptere var imidlertid bare en første advarsel. Når alt ”temporaliseres” som Koselleck skriver, og alt liv, men også alle begreper, alle gjenstander og all kunnskap, får sin egen iboende tid, sine egne fortider, nåtider og fremtider, blir arbeidet med å holde tiden sammen stadig mer krevende. Mens hovedverket Ideen fortsatt holder muligheten åpen for en stor syntese, som legger til grunn at alle prosesser, i alle livsytringer, kan forstås som former for Bildung, dannelse, er det andre tekster som tyder på at Herder begynner å se for seg andre mulige tidsordner, som ikke lenger forutsetter en enhetlig, homogen tid. Disse mulighetene er knyttet til den andre av de to hovedprinsippene som ligger til grunn for både den kristne og den moderne tidsorden: skalering. I de Herder-tekstene vi har sett på så langt, synes ikke skalering eller forskjeller i må- lestokk å spille noen særlig rolle for tidsforståelsen. Det beste eksempelet er nettopp livsalderlæren og analogien mellom ontogenese og fylogenese, som gjen?inner de samme prinsipper for varighet, hastighet, periodisering og rytme på helt forskjellige nivåer og livsskalaer. Dermed blir skalering som metode for å skape en fungerende tidsorden fullstendig underordnet målet om synkronisering. Men som jeg også har vist ovenfor, inneholder Herders utkast til en moderne tidsorden store spenninger, usamtidigheter, som han selv ikke vet helt hva han skal gjø- re med. I den siste teksten vil skal innom her, synes forholdet imidlertid å være reversert – at han har gitt opp ambisjonen om synkronisering og i stedet begynt å tenke på en annen type tidsorden, en slags tidsøkologi, som bygger på en idé om forskjellige tidsskalaer. Som student skrev Herder seg inn ved universitet i Königsberg og ?ikk selveste Immanuel Kant som lærer i ?iloso?i. Men det var først og fremst en annen tenker som fanget interessen hans, Johann Georg Hamann, en av forgrunns?igurene i motopplysningen, som tok til motmæle både mot fornuftstro og sekularisme. Noen tiår senere skal de to, Hamann og Herder, skrive hver sin Metakritik av Kants kritiske ?iloso?i, nærmere bestemt Kritik der reinen Vernunft fra 1781. Hamanns Metakritik fra 1784 høstet mye ros, mens Herders fra 1799 ble og blir ansett som et av hans svakere verk, samtidig som han nesten plagierer Hamann. Ikke desto mindre er Kants tenkning om tiden, at t iden er en anskuelsesform, som alle mennesker bruker til å erkjenne verden omkring seg, utløsende for Herders
temp 1 temp 2 temp 3 temp 4 temp 5 temp 6 temp 7 temp 8 temp 9 temp 10 temp 11 temp 12 temp 13 temp 14 temp 15 temp 16 temp 17 temp 18 temp 19 temp 20 temp 21 temp 22 temp 23 temp 24 temp 25 temp 26 temp 27 temp 28 temp 29 temp 30 temp 31 temp 32 temp 33 temp 34 temp 35 temp 36 temp 37 temp 38 temp 39 temp 40 temp 41 temp 42 temp 43 temp 44 temp 45 temp 46 temp 47 temp 48 temp 49 temp 50 temp 51 temp 52 temp 53 temp 54 temp 55 temp 56 temp 57 temp 58 temp 59 temp 60 temp 61 temp 62 temp 63 temp 64 temp 65 temp 66 temp 67 temp 68 temp 69 temp 70 temp 71 temp 72 temp 73 temp 74 temp 75 temp 76 temp 77 temp 78 temp 79 temp 80 temp 81 temp 82 temp 83 temp 84 temp 85 temp 86 temp 87 temp 88 temp 89 temp 90 temp 91 temp 92 temp 93 temp 94 temp 95 temp 96 temp 97 temp 98 temp 99 temp 100 temp 101 temp 102 temp 103 temp 104 temp 105 temp 106 temp 107 temp 108 temp 109 temp 110 temp 111 temp 112 temp 113 temp 114 temp 115 temp 116 temp 117 temp 118 temp 119 temp 120 temp 121 temp 122 temp 123 temp 124 temp 125 temp 126 temp 127 temp 128 temp 129 temp 130 temp 131 temp 132 temp 133 temp 134 temp 135 temp 136 temp 137 temp 138 temp 139 temp 140 temp 141 temp 142 temp 143 temp 144 temp 145 temp 146 temp 147 temp 148 temp 149 temp 150 temp 151 temp 152 temp 153 temp 154 temp 155 temp 156 temp 157 temp 158 temp 159 temp 160 temp 161 temp 162 temp 163 temp 164 temp 165 temp 166 temp 167 temp 168 temp 169 temp 170 temp 171 temp 172 temp 173 temp 174 temp 175 temp 176 temp 177 temp 178 temp 179 temp 180 temp 181 temp 182 temp 183 temp 184 temp 185 temp 186 temp 187 temp 188 temp 189 temp 190 temp 191 temp 192 temp 193 temp 194 temp 195 temp 196 temp 197 temp 198 temp 199 temp 200 temp 201 temp 202 temp 203 temp 204 temp 205 temp 206 temp 207 temp 208 temp 209 temp 210 temp 211 temp 212 temp 213 temp 214 temp 215 temp 216 temp 217 temp 218 temp 219 temp 220 temp 221 temp 222 temp 223 temp 224 temp 225 temp 226 temp 227 temp 228 temp 229 temp 230 temp 231 temp 232 temp 233 temp 234 temp 235 temp 236 temp 237 temp 238 temp 239 temp 240 temp 241 temp 242 temp 243 temp 244 article02 article04 article03 article05 article06 article07 article08 debat01 article09 debat02 debat03 review01 review02 review03 intro01 article01