TID OG BIOGRAFI FORVENTNINGER OG FORHANDLINGER RUNDT DET WILSONSKE ØYEBLIKKET  HAAKON A. IKONOMOU INTRODUKSJON Overgangen fra første verdenskrig til den usikre og ufullstendige freden som fulgte, var et historisk vannskille. Seks måneders intense forhandlinger blant seierherrene i Paris fremtvang en helt ny globalpolitisk arkitektur.1 USAs president Woodrow Wilson var en av foregangsmennene, og særlig det ullene prinsippet om folkets selvbestemmelse i suverene stater stod sentralt i hans tenkning. Slik var Folkeforbundet tenkt både som en institusjon båret av et sett grunnleggende idealer og som et instrument for å bestyre den nye ordenen som var skapt ved fredskonferansen i Paris.2 Som historikeren Jörn Leonhard utpensler i Der überforderte Frieden. Versailles und die Welt 1918–1923, var perioden fra krigens siste fase frem til fredsforhandlingenes avslutning preget av et enormt overskudd av forestilte fremtider blant en rekke sentrale (og mindre sentrale) aktører. Denne totale åpenheten ble målbåret av begreper som ”selvbestemmelse”, som var så vage, men lovet så mye, at alle kunne se seg i dem. Leonhard trekker på den tyske begrepshistorikeren Reinhart Kosellecks tidsteorier, idet han minner leseren om at politikere, diplomater og eksperter etter første verdenskrig hadde vidt forskjellige, men ofte ganske artikulerte forestillinger om fremtiden som kolliderte og imploderte i møte med hverandre. Leonhard snakker om at freden var ”overbelastet” med forventninger, i utgangspunktet ekstremt åpen og deretter fastlåst etter et salig kaos av kompromisser og kamper.3 En helt sentral utfordring i så måte var hvordan de enorme områdene som hadde vært en del av de habsburgske, osmanske og russiske imperiene skulle deles opp, tildeles rettigheter og plikter og overvåkes av den nye verdensorganisasjonen i tråd med den wilsonske suverenitetsforståelsen.4 I Wilsons retorikk var det mulig å forestille seg et absolutt sammenfall av statens territorielle avgrensning og ”nasjonen”, om den så var de?inert langs etniske, religiøse, språklige eller andre skillelinjer. Dette var, som historikeren Erez Manela har vist, en idé som USA spredte som en del av sin krigspropaganda, og som skapte enorme forvent1 Macmillan: Peacemakers. 2 Mazower: Governing the World. 3 Leonhard: Der überforderte Frieden. 4 Smith: Sovereignty at the Paris Peace Conference.