TIDENS HENGSLER HISTORIETEORETISKE REFLEKSJONER OM SYNKRONISERING OG SKALERING FRA BEDA TIL I DAG  HELGE JORDHEIM ”Har tiden gått av hengslene,” Ist die Zeit aus den Fugen?, spør kulturhistorikeren og minneforskeren Aleida Assman i tittelen på en bok fra 2008.1 Tittelen er gjenkjennelig som en omskrivning av en av de meste kjente linjene fra verdenslitteraturen, fra første akt av Shakespeares Hamlet, da tittelhelten møter sin fars gjenferd og deretter erklærer: The time is out of joint. O cursèd spite,/ That ever I was born to set it right! Assmanns bok er en av mange som annonserer slutten på det hun kaller det “moderne tidsregimet”. François Hartog kaller det, det ”moderne historisitetsregimet”.2 Også han mener at ”regimet”, som har dominert vår erfaring av tid siden annen halvdel av 1700-tallet, har gått fullstendig av hengslene, og at vi gjennomlever une crise de temps, en ”tidskrise”.3 Mange, også undertegnede, har diskutert om dette stemmer, om vi faktisk be � inner oss i et tidsskille da den moderne eller modernistiske tiden, kjennetegnet av en spesi � ikk relasjon mellom fortid, nåtid og fremtid, er i ferd med å miste taket; om epoken da historien ble oppfattet som et oppbrudd fra fortiden og en mer eller mindre rettlinjet bevegelse inn i en åpen og uavsluttet fremtid, er over.4 Først når noe faller fra hverandre, ser vi hvordan det henger sammen. I denne artikkelen skal jeg være mindre opptatt tidens eventuelle krise enn hva en slik krise avslører om tiden selv. For å forbli i Shakespeares metafor: Hvori består egentlig tidens ”hengsler”, dens ledd eller joints, som får den til å henge sammen, med seg selv og med omverdenen? Hva slags systemer, mekanismer og begreper ordner tiden i lengre og kortere forløp og varigheter, samler og konsentrerer den i begivenheter, strekker den ut i fortellinger og opphavsmyter? Med andre ord skal jeg rette oppmerksomheten mot ”hengslene”, som holder sammen den tiden, som vi er vant til å kalle ”historie”. Arbeidet med å � inne fram til en enhetlig, homogen tid som kan fungere som målestokk og rammeverk for å undersøke historiske begivenheter og prosesser, 1 Assmann: Ist die Zeit aus den Fugen? 2 Hartog: Regimes d’historicité, 3 Ibid., 27. 4 Gumbrecht: Our Broad Present; Hellerma: ‘Negotiating Presentism’; Jordheim: ‘Mutiple Times’.